Av å til (les ofte) blir iveren etter å strikke noe større en gleden av å strikke et par ferdig. Å det straffer seg, har tatt tak i den første Kari votten jeg strikket i dag. For den skal få en makker, da det sitter en jente med lange fingre som trenger votter til vinteren.
Å tanken som slår meg er, hvorfor strikket jeg ikke bare begge? Den her gangen er kanskje svaret åpenlyst, jeg måtte tegne om mønsteret og lage noen som passet til kortere fingre. Så kanskje er denne gangen, en av di gangene jeg har hatt og grunn til å la den ene være alene. Men sånn er det ikke til vanlig, til vanlig får jeg kanskje en ny bestilling, eller finner noe annet kjempe spennende og strikke. Å hver gang tenker jeg at jeg husker hvilket garn og pinner jeg har brukt. Sånn er det jo ikke, garnet kan jeg huske eller lete meg fram til men må ofte strikke starten flere ganger på ulike pinner. Sånn som i dag.
Lurer av å til på om det bare er meg? Føler at alle andre har begge ferdig, bestandig. Stemmer det? NEI, heldigvis er vi strikkere gode på å hoppe videre til neste prosjekt, tror vi har en enorm skaperglede. Den skapergleden fører til at vi innimellom skaper mye fint som mangler en makker.
I dag har jeg tatt tak i Karivotten som ble laaang, fant garnet etter litt leting men bommet selfølgelig på pinne str. Tror kansje jeg må begynne å notere ned garn og pinner i min lille kloke strikkebok. Da kan jeg jo bare gå tilbake i arkivet, hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Fra nå av skal jeg prøve å innføre dette som en regel. Kan spare meg for mange timer med bakoverstrikking 🙂
Så fra i dag av lover jeg meg selv å notere ned alt som blir strikket, hvilket garn og pinne str. Vet jo aldri når jeg får lyst til å hoppe videre til neste prosjekt.
Stikkeklem fra Inkes
#orden #strikkelogg #strikkedenandre #karivotta #fullføre #strikkedilla #strikkerbestandig #inkesdesign
Inkes strikk 