Inkes strikk

Når det hender igjen og igjen, å jeg kan ikke skjønne hvorfor dette er så vanskelig å unngå… For jeg skulle jo overhode ikke gjøre dette mer, det er jo avtalen jeg har med meg selv.

Denne avtalen handler om å IKKE kjøpe mer garn, det er bare lov når jeg virkelig trenger det i et prosjekt.

MEN, men, men nå skal dere høre. Skulle innom matbutikken i dag, hadde lyst på noe godt etter at jeg hadde vert å tatt sprøyte. Må jo belønne seg selv litt, får jo ikke premie av sykesøsteren når man er blid voksen. Så is kaffe var målet da jeg gikk inn døra, men klok av skade tok jeg med meg en handlekurv. For man finner plutselig noe mer man trenger, Å jo da, plupps så la det druer i kurven, sundt å godt, videre finter jeg meg gjennom butikken, finner is kaffen. Di hadde til og med jule is kaffe!!!

Så tar jeg en liten runde bort i garnhylla, er kjempeflink bare rører og legger pent tilbake, SÅ STOLT. Å tenkte se der jeg klarer jo å la det være, altså å kjøpe garn.

Rusler videre å tenkte jeg skulle se om di hadde fått inn julemerkelapper, da havner jeg plutselig foran en kasse med garn til 10,- Å denne var langt fra garnhylla.

Å der gikk jeg på en garnsmell, rett å slett, lurte meg selv trill rundt, tror ikke det ble en indre diskusjon engang. For sånn helt uten at jeg fikk det med meg lå det plutselig 6 nøster i kurven. Da plutselig fikk jeg det travelt, fort mot kassen, slik at jeg ikke skulle nå å ombestemme meg 😉

Dere skjønner vel at jeg ikke kunne la disse ligge der alene i butikken 🙂

Dette er vel tegn på at man lider av en ilter form av garnani, hjelper ikke med gode løfter og fornuft, garnet blir bare med meg hjem, sånn helt på magisk vis. Så skjønner jo egentlig hvorfor garnlageret mitt ikke krymper, selv om jeg strikker og strikker. En strikkers dillemmaer i hverdagen 🙂

Strikkeklem fra Inkes

#garnmani #kjøpestopp #garnlager